Krøderen stasjon — Foto: Audun Boge

Krøderbanen er muligens den norske museumsjernbanen flest mennesker vet om, takket være at Lillebjørn Nilsen og Ballade spilte inn en norsk versjon av Take the A Train, en låt som var en slags kjenningsmelodi for Duke Ellington, selv om han ikke skrev den.

Banen åpnet i 1872 og gikk fra Vikersund til Krøderen (nær sørenden av innsjøen med samme navn). Ved Vikersund var det forbindelse til Randsfjordbanen, som åpnet noen år tidligere. Banen var smalsporet i begynnelsen, men ble ombygget til normalspor i 1909. På banen var det tømmertransport fra Hallingdal til Drammen. Passasjertrafikken ble nedlagt i 1958, mens godstrafikken fortsatte til 1985. Samme år ble banen vedtatt bevart som museumsjernbane.

Se også dette oppslaget med informasjon om banen og hva du kan oppleve der.

Banens nettsted har oversikter over nåværende og tidligere stasjoner, og ellers finnes det informasjon også hos Norsk jernbaneklubb (som driver banen), Wikipedia og Jernbane.net.

Vikersund
Sysle
Snarum
Morud
Kløftefoss
Krøderen: 1, 2, 3, 4, 5; interiør: 1, 2, 3
Tog på Krøderen stasjon: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14

Andre bilder knyttet til banen banen:
Bro
Vogn ved Hamar stasjon

Av leder av finanskomitéen og stortingsrepresentant for Buskerud Arbeiderparti, Torgeir Micalesen

Finansminister Sigbjørn Johnsen lanserte nylig nye regler for en enklere og mer rettferdig beregning av boligverdi Med god hjelp fra ”Borettslagets” vaktmester Narvestad viste ministeren oss hvordan vi skal gå frem for å måle opp boligen vår. Regjeringens forslag til et nytt og rettferdig boligtakseringssystem har høstet anerkjennelse fra mange. Men ikke fra Høyre. De er nok redd for hva høyrevelgere med store formuer på Oslos vestkant vil mene om saken.

Høyre og Gunnar Gundersen er mot mer rettferdige regler og mot formueskatt generelt. Det er greit nok, selv om det må være fryktelig for Høyre at det er Ap og regjeringen som langt på vei fjerner formueskatt for vanlige folk gjennom mye større bunnfradrag – noe Høyre lovte, men aldri fikk til da de styrte. I Arbeiderpartiet er vi tilhenger av formueskatten blant annet fordi den sikrer at alle er med og bidrar til fellesskapet. Høyre og Frps ønske om å fjerne formueskatten er oppskriften på å gjeninnføre nullskatteytere i Norge. Det vil være helt håpløst. Og når vi først skal ha en formueskatt, så må vi ha en mer rettferdig måte å beregne boligverdien din på – hvis du betaler formueskatt. Gundersen er også bekymret for at ”endringene vil ramme tilfeldig, og for enkelte personer vil det ramme grovt urettferdig”. Dette viser tydelig en ideologisk forskjell mellom regjeringspartiene og høyresiden. Mens regjeringspartiene mener det er urettferdig at en gjennomsnittlig bolig på Oslo øst kan ha høyere ligningsverdi enn en seks ganger dyrere bolig på Frogner, mener Høyre at det er urettferdig at de som sitter med høy formue og dyre boliger skal betale like høy andel som vanlige folk.

Det er Høyres sanne ansikt som viser seg når de nå kritiserer endringene som gjøres. Det har lenge vært en systematisk skjevhet og urettferdighet i ligningsverdien av bolig – som Høyre altså støtter. Boliger i sentrale strøk har økt betydelig mer i verdi enn boliger i rimeligere strøk i samme by eller i distriktene, uten at denne verdiøkningen har blitt gjenspeilet i ligningsverdien. For eksempel har store hus på Oslos vestkant hatt lavere ligningsverdi i forhold til markedspris enn mindre hus på østkanten. Det er dette vi rydder opp i nå. Og det er svært rettferdig.

Regjeringen dobler også bunnfradraget for formueskatten. 760 000 nordmenn vil altså betale mindre skatt med de nye reglene. Totalt utgjør skattelettelsene 760 millioner kroner, hvorav 310 millioner er lettelser til pensjonister. De fleste vil altså tjene på endringene. Eksempelvis kan et ektepar uten annen formue, med en ligningsverdi på 25 prosent (som er gjennomsnittet) av markedsverdi, eie en gjeldfri bolig verdt inntil 5,6 millioner kroner uten å betale formuesskatt. For unge i etableringsfasen vil trolig endringene ikke bety noe, fordi de fleste ikke har noen formue å skatte av.

Det nye systemet for boligtaksering er noe så sjeldent som et politisk kinderegg: riktig, utjevnende og mer rettferdig. Derfor er det vanskelig å forstå hvorfor Høyre er så imot.

Det er mange som prøver å gjøre debatten om oljeutvinning til en debatt om hva vi skal leve av i framtida. Og spesielt hva vi nordlendinger skal leve av. Det er en veldig god idé.

Arbeiderpartiet sier de er opptatt av kunnskap. Men de fleste som kjenner dem vet at de egentlig er mer opptatt av olje. Et typisk argument for oljeutvinning fra en Ap-mann er gjerne at det skaper arbeidsplasser.

Nå tror du kanskje jeg skal vise til at mye erfaring med tidligere og pågående prosjekter i Barentshavet har vist at det etableres svært få permanente nye jobber i nord- norge. Det er jo forsåvidt helt riktig. Men jeg vil heller gå tilbake til spørsmålet fra starten. Hva skal vi leve av i framtida?

Jeg lurer på om det egentlig er mulig å leve av olje i framtida? Den første innskytelsen er at vi ikke kan løse klimakrisen uten å la noe fossil olje og gass bli liggende igjen i bakken. Sagt på en annen måte; pumper vi opp all oljen og gassen vi har funnet, vil vi endre veldig mye på verden slik vi kjenner den.

Men en annen innskytelse fester seg også. Olje er jo ikke noen fornybar ressurs. I framtida vil det ikke finnes olje. Hvordan kan vi leve av den da?

Vind derimot, er det grunn til å tro at det fins masse av i fremtiden. Og bølger. Og fisk. Kanskje det er noe å leve av i framtiden?

Når denne går på strøm, trenger vi ikke olje. Sånn kan vi kjøre bil i framtiden, når olja tar slutt.

Denne helgen var jeg og 130 andre partivenner fra hele landet på skolering. Her diskuterte vi klima, velferd og integrering under paraplyen Herfra til 2029.

Det viktigste er at vi nå ikke bare har en bred debatt i vår egen organisasjon, men også i alle lokalsamfunn hele landet rundt, om hvordan vi kan videreutvikle, forsterke og forbedre den norske modellen, det norske folks sikkerhetsnett.

Drammen Arbeiderparti er opptatt av å gå til valg på et politisk program der drammenserne er tatt med på råd. Vi har gjennomført svært mange samråd om politiske saker som berører drammenssamfunnet både i nåtid og i fremtid. Det har vært arrangert store og små samråd. Når første del av samrådsrunden nå er gjennomført har vi vært i kontakt og dialog med nesten 180 enkeltmennesker som har gitt oss innspill.

Mange av disse representerer store lag og foreninger som igjen representerer mange drammensere. Når programkomiteen har laget sitt første utkast blir det sendt ut til alle som har vært tilstede på samrådsmøtene slik at de en gang til skal få mulighet til å påvirke drammenspolitikken og drammenssamfunnets fremtid.

Vi har valgt en åpen prosess fordi Drammen Arbeiderparti ønsker å være en åpen og inkluderende organisasjon. Politikken blir best når den skapes sammen med de som faktisk blir berørt og har erfaring. Det er derfor vi har kalt kampanjen ”Hva er viktig for deg?”.

I tillegg til samrådsmøter har vi vært på husbesøk og banket på dører, og vi har delt ut tusenvis av flyers og roser på torget og under elvefestivalen, både i år og i fjor. Mange har vært overrasket over å møte oss utenom et valgkampår. Det understreker bare hvor viktig det vi gjør er.

Innbyggerne i Drammen fortjener å bli sett og hørt, uansett om det er valg eller ikke. Programmet vi går til valg på skal være av og med drammenserne på laget, derfor spør vi ”hva er viktig for deg?”

• Les hva Drammens Tidende har skrevet om kampanjen

Jeg liker å fiske. Også gjedde, der den ligger på grunnene og soler seg. Råheten da den sniker seg innpå sluken fra undersiden og klasker til er brutal! Lyden av tenner som klapper sammen bekrefter at dette er ferskvannets rovdyr. Har du ikke stålfortom når den kommer, mister du garantert sluken.

I sommer har Siv Jensen fisket gjedde i grumsete vann. Via Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde har hun kasta ut åtet. For hun tror vel ikke at vi skal tro at dette ikke var et planlagt utspill som hun ikke visste om?

Senest i går bekreftet Siv Jensen at hun var enig med Christian Tybring-Gjeddes beskrivelser i hans kronikk . Det er oppsiktsvekkende.

Vi er født og oppvokst i norsk kultur siden tidlig på 60-tallet, så kom ikke her og fortell oss at kulturen vår ikke finnes. Til tross for at Oslo-folk, nordlendinger, vestlendinger, og folk fra «oppibygda» og «nerribygda» har vært i konflikt i 1000 år, så har vi alle definert oss som norske. Og de som absolutt ikke vil være med på laget, har fått lov å stå utenfor og kalle seg bergensere. I all vennskapelighet.

- Skriver Tybring-Gjedde og avsporer den viktige debatten om integrering. For den debatten taper Frp. De har nemlig ingen integreringspolitikk.

Ja, en del innvandrere har problemer med å få et økonomisk og sosialt fotfeste i Norge. De er ingen trussel for norsk kultur. Først og fremst er deres manglende deltakelse i samfunnet symbolet på fattigdommen i Norge. Det viktigste vi kan gjøre er å styrke deres muligheter for å få jobb. Det kan ta tid å lære seg norsk, å finne arbeid, og å orientere seg i et nytt samfunn. Enkelte trenger ekstra hjelp. Den skal vi gi, selv om den enkelte innvandrer har et hovedansvar for å søke jobb selv.

Arbeiderpartiets mål er at politikken skal styrke, ikke svekke innvandrernes muligheter og motivasjon for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv. Under hovedtanken gjør din plikt, krev din rett jobber vi hver dag for dette målet. Det har vi tenkt til å fortsette med.

Det er bekymringsfullt når unger ikke kan norsk når de begynner på skolen. Det er også en stor utfordring når norsktalende blir i mindretall i en skoleklasse. Jeg er i tvil om bussing er et riktig tiltak, men er åpen for diskusjonen. Men jeg skulle ønske at både Oslo og Drammen, som er de byene i Norge med høyest andel innvandrerbefolkning, hadde en mer aktiv politikk for sosial utjevning og at de prioriterte sosial boligbygging høyere. Det må finnes rimelige boliger i alle steder av byen slik at sosiale skillelinjer kan viskes mer ut uten behov for bussing. Dette må de to nevnte borgelige styrte byene ta mer på alvor.

Forestillingen om at det meste har gått galt i integreringspolitikken i Norge er ikke riktig. De aller fleste innvandrere i Norge har funnet seg godt til rette. De deltar i arbeidslivet, er økonomisk selvstendige, snakker norsk og deltar på samfunnets ulike arenaer. En ny generasjon unge med innvandrerbakgrunn er nå på full fart ut i utdannings- og arbeidsliv. Det er ungdom Norge trenger.

Grunnloven er fundamentet i ~ Det norske hus ~.
Et nytt folke-, familievennlig og Realdemokratisk parti vil sette Grunnloven – vår kristne kulturarv og Mennesket i sentrum.

Grunnloven har ikke gått ~ ut på dato ~ slik Carl I. Hagen og sosialistene Ågot Valle , Jørgen Kosmo m/fl hevder.

Vi vil bygge på Grunnlovens rettsprinsipper med Riksretten, Odelstinget og Lagtinget .

*Vi vil innføre et reelt demokrati , et Realdemokrati , der folket selv gjennom bindende folkeavstemninger har reell makt slik Grunnlovens $ 112 viser.

*Vi vil innføre en demokratisk styring av skattemidlene .
Den enkelte vil direkte kunne vœre med på å bestemmehvilke satsingsområder deler av skattyterens skttemidler skal brukes til ..

• Vi vil bygge på nasjonal eiendomsrett og frihet til selv å bestemme over vårt land .
• Vi vil IKKE at Norge skal legges inn under fremmed herredømme , som blir resultatet av å gå inn i EU .

Norge har allerede godtatt 5000 EU- direktiver som automatisk har blitt en del av norsk lov .
Dette er i strid med Grunnloven som sier at det bare er norske folkevalgte som kan gi norske lover .

• Vi vil si opp EØS – og Schengenavtalen . Disse avtalene er ~ selve fribilletten ~ for innvandringen av alle kategorier til landet, inklusive ISLAM .

• Vi vil at forsvaret skal vœre nasjonalt forankret og at Norge skal opprettholde medlemskapet i Nato .

• Vi vil at kjernefamilien fortsatt skal vœre samfunnets grunncelle slik det er nedfelt i Grunnloven
  .
• Vi vil aktivt arbeide for å redusere og avskaffe fattigdommen , ved bl.a å innføre en nasjonal bostøtte – etter svensk modell

*Vi vil ikke skille kirke og stat . Kirken skal styre seg selv.
Grunnlovens $ 2 sier at den kristne tro skal vœre statens religion . Vi vil ikke godta at vår kristne kulturarv overkjøres av fremmedkulturen .

• Vi vil verne om vår kristne kulturarv – våre kristne grunnverdier .
  Vi sier derfor NEI til å innlemme Norge under fremmed makt- under Globalismens fane- under EU.

Vi må sikre Stortinget med minimum – 58- representanter , som sørger for at Mindretallsgarantien fullt ut er på vår side .

Kontroll over Mindretallsgarantien – 1 /3 – i Stortinget , er nødvendig slik at Norge består som selvstendig nasjon.

Denne kontrollen skal sikre oss mot endring av Grunnloven- nasjonens fundament, slik at Norge IKKE legges inn under fremmed herredømme .

GLOBALISTENE jobber nå i Storting, Regjering og i Byråkrati – målbevisst og på spreng – i denne stortingsperioden – med å legge grunnlaget for å

`~ AVVIKLE NORGE SOM SELVSTENDIG NASJON ~.

Den beste måten å bevare Realdemokratiet på , er å delta i det og informere om det .
Flere og flere sier de har fått nok av dagens politikere med dets herskerteknikker og det kaos som har oppstått i dets kjølvann .

Norgespartiet trenger mange støttemedlemmer som ønsker å ta vare på og verne om fedrelandet vårt .

Send oss ditt bidrag slik at vi kan få spredt vårt budskap til flest mulig personer .
Men tapet av Norge som fri og selvstendig nasjon koster mere og kan ikke måles i kontanter,

Vår Bank / Postgironr. er ~ 0540 726 8158

Adressen er ~ Postboks 483- 4304 Sandnes

KONTAKT OSS PÅ

norgesp@broadpark.no
http//norgespartiet.no

Det er flott å se Drammenssamfunnet engasjere seg for flomofrene i Pakistan. Landet er dessverre hardt rammet, og kommer til å trenge mye hjelp både nå og i fremtiden for å kunne gjenreise seg.

Vi har alle sett flommens ødeleggelser på nyhetene. I Drammen er en stor del av befolkningen opprinnelig fra Pakistan, og blir direkte berørt av det som skjer.

Nå arrangerer Røde Kors, Buskerud innvandrerråd og det pakistanske miljøet i Drammen sammen en støttekonsert som vil gjøre en forskjell for flomofrene i Pakistan.

Det er for meg et tydelig eksempel på at Norge alltid er en nasjon som hjelper de som trenger det mest. Regjeringen har gitt 100 millioner kroner – nå går Drammenssamfunnet sammen for å gjøre en forskjell!

Oljeindustriens Landsforening kunne i går presenterte en ny rapport fra Det Norske Veritas, som har hatt i oppdrag å se på forskjellen mellom oljeregelverkene i USA og Norge. Ikke uventet er det ulike regler, men det er ingen grunn til å tro at storulykker ikke kan skje på norsk sokkel.

De siste årene inneholder klare eksempler på alvorlige ulykker og nesten ulykker på norsk sokkel, hendelser som oljelobbyen tydelig har prøvd å neglisjere. Gassutblåsningen på Snorre A i 2004 er en av de mest alvorlige vekkelsene på at strenge regelverk ikke er nok for å unngå ulykker. Dersom ikke det gjenværende personell på plattformen hadde klart å stoppe utblåsningen kunne flere liv gått tapt og olje- og gass ville lekket ut fra resorvaret.

I oljelobbyen sitt presse på å få bore lengre nord og i mer sårbare havområder, kommer spørsmålet om hvor stor risiko vi skal ta for å få opp de siste dråper. Er det verdt å starte olje- og gassvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja som tydelig utpeker seg som et av våre mest sårbare og verdifulle havområder. Her står oljeindustrien overfor helt andre utfordringer enn andre steder. Kystnær virksomhet, store og sårbare naturverdier og mangelfull beredskap er noen av disse. Det er ingen tvil om at dersom noen av ulykkene vi har hatt på norsk sokkel hadde skjedd lengre nord så ville det fått langt alvorligere konsekvenser.

Jeg meldte meg inn i Arbeiderpartiet for å bli en del av en bevegelse som i over 100 år har kjempet for felleskap, frihet, like muligheter og et rettferdig samfunn både nasjonalt og internasjonalt. Arbeiderpartiet har skapt den norske modellen – et velferdssamfunn der vi tar vare på alle – hvor vi løser utfordringene i felleskap, ikke hver for oss. Det gjør Norge til et av verdens beste land å bo i, vokse opp i og bli gammel i.

Mine foreldre tilhører det som kalles revolusjonsgenerasjonen, fordi de som unge var med på å gjennomføre revolusjonen i Iran for 30 år siden. De ønsket at deres hjemland skulle gå i retning av mer frihet, demokrati, rettferdighet og like muligheter. Som alle vet har ikke det iranske samfunnet gått i en slik retning, snarere tvert imot. Som relativt unge foreldre valgte de å flykte fra Iran.

De flyktet fra millionbyen Teheran til lille Skotselv i Øvre Eiker. Her ble de møtt med omsorg og medmenneskelighet. De fant den friheten de selv hadde kjempet for i hjemlandet, men som ikke ble til virkelighet. Her fikk de alle de mulighetene de ikke hadde i Iran.

Frihet, likhet og solidaritet er det som har gitt Norges innbyggere de uendelige mulighetene vi har. Spør man en arbeidsinnvandrer eller en flyktning om hvorfor han valgte Norge, er det entydige svaret veien til frihet, like muligheter og rettferdighet.

Det norske samfunnets utvikling bygger på en bevegelse som alltid har kjempet mot undertrykkelse og for rettferdighet. Den kampen fører vi nasjonalt og internasjonalt. Vi tar kampen mot ekstremistiske og fundamentalistiske tanker og handlinger. Arbeiderpartiet bekjemper middelalderske krefter som fratar det enkelte individs frihet. Dette gjelder ikke bare radikal islam, som foreldrene mine opplevde i Iran, men også alle andre fundamentalistiske holdninger og handlinger.

Jeg er derfor stolt over å være medlem av det norske Arbeiderparti, som har ført kampen for frihet og menneskerettigheter i over 100 år. Og jeg er stolt over å være medlem av et politisk parti som klart og tydelig sier at vi er for det flerkulturelle Norge.

Samtidig vil jeg etterlyse flerkulturell deltakelse i den offentlige samfunnsdebatten. Hvor er den flerkulturelle befolkningen i Drammen når vi snakker om arbeid til alle og en trygg og verdig eldreomsorg, eller når vi snakker om utfordringene i innvandrings- og integreringspolitikken? Jeg oppfordrer alle innvandrere til å komme opp av sofaen og delta aktivt i samfunnsdebatten. Kun da kan vi skape et samfunn der alle er med.

For ca. 9-10 år siden kom det ut en liten bok med den spennende tittelen ”Ringerikshistorier i alvor og skjemt, bind 1”. Det var den nå avdøde pressemannen Paul Aasnæss, som i slutten av sin karriere fikk samlet 60-70 små morsomme og noen alvorlige historier, som alle hadde sitt utspring i Ringeriks-distriktet.

Paul Aasnæss gikk i kompaniskap med reklamemannen Ingar Svensrud, som på den tiden drev reklamebyrået Nota Bene reklame & design og fikk gitt ut denne lille boka, på ca. 80 sider.
Boka er rikt illustrert av elevene på Tegning, Form og Farge ved Hønefoss videregående skole, skoleåret 1999/2000.

Det var nok meningen at det skulle komme ut flere bind av ”Ringerikshistorier", men dessverre så døde Paul Aasnæss for noen år siden, så dermed finnes bare det første bindet. Boka er ikke lenger i vanlig salg i dag, men jeg regner med at noen eksempler finnes i Ringerike bibliotek.
Jeg gjengir 4 små historier:

Der ser du kompisene dine
En slakter ute fra distriktet var så uheldig å skjære hull i et kalveskinn – noe som førte til at skinnet ble lite verd. Men slakteren visste råd. Han sydde igjen såret og strøk over med talg slik at det ikke skulle synes at skinnet var skadd. Han gikk så til Pedersen og solgte skinnet og fikk full pris. Det gikk lang tid før slakteren våget seg innom Pedersen for å selge skinn.

Men en dag da slakteren trodde at alt var glemt, troppet han opp i forretningen, men den godeste Pedersen hadde ikke glemt historien. Da slakteren så vidt var kommet inn i butikken, tok Pedersen et godt tak i slakterens jakke og førte ham til en vegg der det hang et knippe reveskinn, og sa: «Der ser du kompisa dine!»

Kråkeskrik er også fuglesang
For mange år tilbake var det en arbeidsgiver Hønefoss som het Fuglesang og som hadde i sin tjeneste en mann som til daglig ble kalt Kråka. Et oppnavn han nok hadde fått fordi han hadde en hås og skvaldrete stemme.

En dag var Kråka ivrig opptatt med å prate, og Fuglesang uttalte henvendt til Kråka: «Nå får du slutte å skravle så fælt!» Hvortil Kråka henvendt til sin arbeidsgiver kom med de bevingede ord: «Du skal huske på, Fuglesang, at kråkeskrik også er fuglesang.»

Ei god jugar-historie
To karer som hadde vært i Amerika og deltatt i bygging av en jernbane, kom med følgende historie da de var kommet hjem igjen til gamlelandet. I sin iver etter å fortelle om det store tempoet som rådet i Amerika og hvor dyktige de selv var, fortalt den ene av karene: «Først gikk bror min og la sviller, og så kom je etter og la skinner, og bak oss kom hurtig¬toget, og det var fordundre meg i rute!»

Har blitt avholdsmann
Følgende historie handler om to kamerater som gjennom et langt liv jevnlig møttes på en restaurant (Kan det ha vært i gamle Kroa i Hønefoss?) der de hver gang bestilte to glass konjakk. Historien er i hvert fall gjengitt av en Hønefoss-mann som vi setter vår lit til.

Så døde den ene av kameratene, men den andre fortsatte å besøke restauranten og bestilte to konjakk. «Hvorfor fortsatt to konjakk når kameraten er død?» spurte kelneren, som kjente godt til avtalen mellom de to.

«Fordi jeg lovte kameraten før han døde, at jeg fortsatt skulle bestille en konjakk også for ham.»
Plutselig en dag bestilte mannen bare en konjakk. Kelneren var fortsatt like forundret og han spurte, hvorfor bare en konjakk? Hvortil mannen svarte : «Fordi jeg har sluttet å drikke.»

Det er Synnovate som har utført målingen for Dagbladet.
Høyre får 29,6 prosent oppslutning og er klart det største partiet på en ny partimåling som presenteres i Dagbladet i dag 29. august 2010.

Her er alle tallene:

Høyre: 29,6%
Ap: 26,1%
FrP: 22,3%
SV: 6%
Sp: 5,2%
KrF: 4,9%
V: 3,2%
Rødt: 1,6%

Det som er ekstra gledelig for oss i Modum Høyre er at vi har fått flere nye medlemmer de siste månedene. Det setter jeg stor pris på.

“No skjems eg på egne vegner, skjems over at eg hadde vokse opp med denne innstilling. Eg skjems på bygdefolkets vegne.”

Utrag fra Streif i sør-samenes saga Rogstad 1980.

1890: I herredsstyreprotokollen for Soknedal 10. Mai 1890 står det referert et skriv fra Kvikne herredstyre. Dette skriv var sendt til alle herredsstyrer i kommer som grenset opp til Gauldalsviddda. Dette skriv forteller at på et allmannsmøte på Kvikne 26. februar og på Innset 27. februar ble det etter “forutgående bekjentgjørelser fra kirkebakke besluttet at foretage en jaging av de lappene og reinhjordene som måtte finnes i herredet anstundene sommer, og henstiller til nabokommunerne om at lade seg representere ved grenserne under denne jagingen”, Soknedal herredsstyre vedtok at bygda skulle være med og oppnevnte lensmann Øye til å lede mannskapene. Han fikk beskjed om å ta med seg 15 sterke menn som skulle møte ved Hiåsjøen den 9. Juli med niste for 3 dager. I Kvikne vet vi at lensmann Thoresen var leder med like mange mann.

En kviknedøl som selv var med på denne “jakten”, skriver mange år senere i 1959 i “Fjell-ljom”:

“Lensmann Thoresen på Kvikne var likesom ‘generalstabsjef’. Ordre for felttoget var: Gammenfinnan må innhentes, og reinen skal jagast sør om stiftslina. Ingen gammelfinn såg me, berre ein liten reinsflott – som me jaga sørover – kom me over. Resultatet av felttoget var sikkerlig lik null. Kor stor denne felthæren var, kan eg ikkje hugsa. Men de var tapre tinnsoldater, og den utdelte ammunisjon var store ord. – - -
No skjems eg på egne vegner, skjems over at eg hadde vokse opp med denne innstilling. Eg skjems på bygdefolkets vegne. P.E.”

Men P.E. tar nok feil i det at de ingenting fikk utrette. Etter det gamle samer har fortalt underskrevne, så var denne rassiaen kjent av samene på forhånd. Venner i bygda hadde fortalt dem det. Så hadde de rømt fjellområdet for ikke å vende tilbake på mange år. Når en leser dette, kan en undres på at det med lensmenns mellomkomst og ved herredsstyrevedtakt kunne gå for seg slike ting for bare 90 år siden. Men slike hendinger sto vel i en gammel tradisjon. Det var slik det var gjort fra alders tid. Samene meldte ikke ifra. Og heller ikke dette ble meldt. Samene har dette ordaket:

“Det sømer seg ikke for solsidens folk å sette seg til motverge mot daroene, skyggesidens, de mørke gjerningers folk. Det er bedre å lide enn å stride.”

1901: Gauldalsvidda stenges for reinbeiting.

1956: Gauldalsvidda åpnes for villreinjakt.

Les mer om andre saker i Samenes Historie her

I går var det debatt om eldreomsorg på NRK og jeg fikk mange spørsmål og kommentarer på Facebook og twitter i etterkant av programmet. Mange spør hvordan vi skal klare å få en bedre eldreomsorg. Til det er mitt svar: vi skal gjøre tre ting:

• Vi skal bygge nok sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgnstilbud slik at alle som trenger det får et tilbud om dette
• Vi skal ha mange tusen flere sykepleiere, helsefagarbeidere og andre ansatte innen pleie og omsorg
• Vi skal ha en eldreomsorg der folk opplever at de har innflytelse på egen hverdag og der det er innhold og opplevelser i dagene

Dette er vi i gang med. Det er flere som arbeider med pleie og omsorg i kommunene, og det er også positivt at det store flertallet av de nye som rekrutteres er folk med kompetanse og utdanning. Det bygges også nye omsorgsplasser og sykehjem, og de gamle aldershjemmene fases ut. Fra vi overtok og til 2009 er det blitt over 700 nye sykehjemsplasser og bare fra 2007 til 2008 økte antall plasser i omsorgsbolig med 2150. Det er også gitt tilsagn til kommunene om støtte til 3200 nye sykehjemsplasser, så vi er i rute med å nå målene vi har satt oss.

Det er viktig for meg å si at det er veldig mye god eldreomsorg i Norge. Jeg er mye rundt på sykehjem og møter fornøyde beboere og ansatte som er stolte av arbeidsplassen sin. Mange kommuner gir et godt tilbud til sine eldre og hver dag er det tusenvis av mennesker som gjør en fantastisk jobb innenfor eldreomsorgen. I mange kommuner gjøres det en kjempejobb med å forbedre tilbudet, som for eksempel i Trondheim. Trondheimspolitikerne forteller meg at hver tredje sykehjemsplass som ble etablert i Norge i 2007, var i Trondheim. De har kortere køer, og på alle sykehjemmene har de dessuten ansatt aktivitører for å gi positivt innhold i dagene til beboerne.

Så er det mager trøst for de som ikke får den hjelpen de trenger og for fortvilte pårørende som føler at de møter en vegg, ikke et system som er der for å bistå og hjelpe. Det er for mange eksempler på folk som havner i kø – eller som ikke engang får lov til å stå i kø – fordi kommunen mangler sykehjemsplasser. Jeg hører mange slike historier og de gjør inntrykk. Derfor er vi opptatt av å gjøre eldreomsorgen enda bedre. For det første skal kommunene få mer penger, slik at de kan løse oppgavene de har bedre. Men for det andre må vi gjøre det enklere for folk å klage når de ikke får den hjelpen de føler at de trenger. Dersom eldres rettigheter brytes skal det være enkelt å ta det opp på et høyere nivå, som kan skjære gjennom og rydde opp når det trengs. Dette jobber vi nå med å finne en god ordning for.

Vårt mål er at eldre mennesker skal få den hjelpen de trenger, når de trenger det. Trygg og god alderdom for alle er en av regjeringens viktigste hovedsaker.

Så sent som 26. april henviste Gunnar T. Skjellvik i full offentlighet til at ”vi de siste dagene har fått langt mer informasjon om olje- og gassreserver utenfor Lofoten og Vesterålen, samt skadevirkninger ved utvinning av disse. I all hovedsak styrker det inntrykket av at det er fult mulig å gå videre med slike planer, uten at det får for store konsekvenser.” Dette skrev han seks dager etter oljeutblåsingen i Mexicogolfen startet! Etter 16. juli har Skjellvik vært taus, fullstendig taus, om saken.

Vi som bor i Nord Norge må få mulighet til å ta del i en utvikling som vi har sett ellers i landet, spesielt på Vestlandet. Vi må ikke, og kan ikke, la miljøorganisasjoner eller interessegrupper bestemme utviklingen for oss. Her må vi selv ta del i debatten og være klare på hva vi vil, skrev han i Nettavisen.

Den tidligere fylkeslederen av Nordland Arbeiderparti fant det endog nødvendig å raljere med Oslo Ap, som har krevd vern av enkelte områder utenfor Lofoten og Vesterålen. Ja, han var ikke snauere enn at han tok seg tid til å belære partilaget i hovedstaden: “Arbeiderpartiet kan imidlertid ikke føre en slik politikk som Oslo Arbeiderparti foreslår, uten at det får store konsekvenser for partiet. Et vern vil bli sett på som et knefall for SV og vil være dråpen som får det til å flyte over for mange av oss som bor i Nord Norge,” skrev Skjellvik, som i dag er leder for den såkalte Nord Norge Alliansen, som de færreste vet hva egentlig steller med.

Skjellvik, som aldri nøler med å ”bruke” massemedia når han vil ut med sine tanker og idéer, er tidligere utfordret flere ganger til å redegjøre for sitt og den såkalte Alliansens syn på hva som har skjedd i Mexicogolfen siden 20. april – og hvilke konsekvenser dette vil få for olje- og gassutvinning utenfor Lofoten. Hittil har han konsekvent nektet å kommentere saken, hvilket flere opplever å være usedvanlig arrogant, nettopp fordi han tidligere har etterlyst debatt om saken.

For å lese hva Skjellvik skrev 16. juli – dobbeltklikk her!

I dette innlegget – dobbeltklikk her – ble Gunnar Skjellvik advart mot å ile for raskt frem!

Her utfordres Gunnar T. Skjellvik – dobbeltklikk her – til å klargjøre sitt og Alliansens syn på oljekatastrofen!

Ord til ettertanke:

Siden en politiker aldri tror et ord av hva han selv sier, blir han temmelig overrasket når han blir tatt på ordet! (Charles de Gaulle, fransk statsmann)

.
.

Dette er saken:
20. april eksploderte oljeplattformen “Deepwater Horizon” i Mexicogulfen, og 11 arbeidere omkom. To dager senere sank plattformen. Amerikanske myndigheter anslår at mellom 35.000 og 60.000 fat olje lekker ut i havet fra den ødelagte oljebrønnen hver dag. BP klarte etter flere mislykkede forsøk å sette en hette på rørledningen for å fange opp olje. Selskapet fanger nå opp opptil 24.000 fat olje daglig. BP har, under sterkt press fra president Barack Obama, gått med på å opprette et fond på 20 milliarder dollar som skal dekke erstatningsutbetalinger etter oljelekkasjen i Mexicogolfen. Over 190 kilometer av USAs kystlinje mot Mexicogolfen har blitt forurenset av olje.

TRUDE OG WERNER JACOBSEN, grunnleggere av den frittstående menigheten Sentrumkirken i Hønefoss. Werner Jacobsen er seniorpastor i menigheten. Begge er sertifiserte som veiledere av samlivskurset Prep.
Begge har vært involvert i veiledning i Ellel Ministries Norge, i KRIK, på pinsebevegelsens ungdomsfestival på Hedmarktoppen, samt Ungdom i Oppdrags familiearbeid og Helse for Livet-kurs.

Tekst og bilde er hentet fra avisen “Vårt Land” fra 15. juli d.å. og er skrevet av journalist Astrid Dalehaug Norheim, fotoet er tatt av Erlend Berge. Vi har fått tillatelse til å bruke artikkelen til vår bloggside.

- Kristne miljøer bør gi mer rom for sjekking. – Ikke vent for lenge med å få barn.

Det mener Trude og Werner Jacobsen som har samlivsseminar på Oase for de som er over 21 år. Selv giftet de seg da Trude var 19 og et halvt og Werner var 24 år. Men tiden da kristne giftet seg tidlig er forbi.

– Det virker som om mange mellom 25 og 30 år ikke har vært i parforhold og ikke ser ut til å ha det som et nært mål. De er veldig fornøyde med å nyte singellivet og investerer mye i vennskap, sier Trude Jacobsen.

– Så kan man gå inn i et parforhold hvis det ikke går på bekostning av egen realisering, sier Werner Jacobsen.

Ekteparet tror at det kan bli vanskelig å finne en partner som passer inn i livet og nettverket dersom man venter for lenge. Dessuten blir man gjerne mer kresen, mener de.

– Og det er greit ikke å vente for lenge med å få barn. Jeg er glad jeg ikke var rundt 40 i småbarnsperioden, sier Trude Jacobsen, som fikk sitt første barn da hun var 25. Nå er de besteforeldre til to.

– Vi har fått en ny ungdom og ny frihet, sier hun. På Oase skal de snakke om hvordan man forbereder seg til å bli en god kjæreste og hva man skal se etter når man leter etter en. Dessuten skal de svare på hvordan man best kan slå opp når forholdet ikke er liv laget. Ifølge programmet skal de også snakke om samboerskap, men dette temaet har de sendt i retur til lederskapet i Oase og utfordret dem til å gi signaler om Oases ståsted.

Lev åpent.
– Hva er deres anbefalinger til hvordan man skal forberede seg til å bli en god kjæreste?
– Livet har lært oss at de enkle fasitsvarene ikke har så mye for seg. Hver enkelt må ta utgangspunkt i sitt ståsted, sier Werner Jacobsen.

De råder likevel alle til å tenke nøye gjennom hvem de selv er, sin egen bakgrunn og forventninger til et samliv før de får seg kjæreste.
– Man må våge å leve åpent og sårbart. Det er en krevende øvelse, sier Werner Jacobsen.

Mer sjekking.
De tror at det i en del kristne miljø kan være vanskelig å være på utkikk etter en potensiell kjæreste. Til det er miljøene i mange sammenhenger for små og gjennomsiktige.
– Man kan risikere å bli kalt et par hvis man har vært på kafé én gang. Det er litt synd, for man trenger å bli kjent med en person for å sjekke ut om det kan være aktuelt.

– Bør det være større rom for sjekking i kristne miljø?
– Kanskje det, sier Werner Jacobsen og viser til at kristne leirer og stevner ofte fungerer slik.

Lurt spørsmål.
I tillegg til at det skal være personlig match med den potensielle kjæresten, bør man også bli kjent med den andres bakgrunn og sjekke ut om man har felles verdigrunnlag.

«Hva er en perfekt søndag for deg?» kan være et bra spørsmål, mener de.
– Da får man vite noe om hva man prioriterer og hva som er viktig. Er det fotball eller gudstjenesteliv – eller begge deler?
Noen ganger kan forventningene til et parforhold være så høye at man trekker seg uten at det egentlig er nødvendig.
– Det er til å leve med at partneren ikke er fullkommen. Å bygge et parforhold er et livslangt prosjekt, sier de to.
– Vi er egentlig veldig forskjellige, men vi har lært oss å lytte. Nå forstår vi hverandre ofte bare ved å veksle blikk, sier Trude og Werner Jacobsen. De har vært gift i 33 år.